Slik styrker kjønnsbalanse problemløsning i leder- og styregrupper

Slik styrker kjønnsbalanse problemløsning i leder- og styregrupper

Forskere ved MIT har identifisert en direkte sammenheng mellom andelen kvinnelige medlemmer og ledergruppens evne til effektiv problemløsning og beslutningstaking. Rådene er klare: styrk balansen!

Spørsmålet om visse typer mennesker er nyttige å ha i grupper, har opptatt organisasjoner i lang tid. En gruppe forskere ved Center for Collective Intelligence ved MIT har gjort funn på dette området med stor relevans for gruppesammensetning i arbeidslivet generelt, og ledergrupper spesielt. De lurte på om det fantes en generell metode som kunne brukes til å vurdere problemløsningskapasiteten i team på tvers av mange typer problemer. Forskernes viktigste funn her var at ulike individuelle egenskaper kunne kombineres til et nyttig mål på kollektiv IQ, noe forskerne har kalt C-faktoren.

C-faktoren forklarer problemløsningskapasiteten til en gruppe på en rekke områder. Den korrelerer ikke sterkt med gjennomsnittsintelligensen til gruppemedlemmene, ei heller den maksimale intelligensen til gruppens enkeltmedlemmer. Men den korrelerer derimot med tre andre viktige områder:

    For det første viste det seg at når gruppemedlemmene ble testet for sosial iakttakelsesevne (vurdere sosial situasjon på bilder), forutsa skåren prestasjonene. Jo høyere gjennomsnitt gruppen hadde på disse testene – jo bedre presterte de på kollektiv problemløsning.

    For det andre viste det seg at ujevn deltakelse, eller noen få medlemmers tendens til å dominere en diskusjon, var negativt relatert til gruppens prestasjoner. Denne formen for dominans står menn for i et 2:1-forhold, ifølge flere studier. Disse resultatene har for øvrig holdt seg stabile over flere tiår.

    For det tredje påvirket antallet kvinner i teamet prestasjonene i positiv retning. Det mest påfallende her var den enkle og direkte sammenhengen mellom prosentandelen kvinnelige medlemmer og gruppens evne til kollektiv problemløsning. Denne sammenhengen gjenspeilte ikke bare en mangfoldhetsfaktor. Det var snarere slik at jo flere kvinner, desto bedre prestasjoner. Dette funnet er også støttet av forskere i andre studier. Funnet må imidlertid betraktes med en viss forsiktighet, fordi det kan være at forklaringen ligger i et annet funn. Nemlig at kvinner er konsekvent bedre enn menn på en rekke tester av iakttakelsesevne og mellommenneskelige relasjoner.

    Det mest oppsiktsvekkende med denne forskningen, er at C-faktoren ser ut til å forutsi gruppens prestasjoner bedre enn tradisjonelle mål på intelligens.

    Hva betyr dette i praksis? Jo, siden evnen til god problemløsning- og beslutningstaking er et så grunnleggende krav til leder- og styregruppers effektivitet, synes denne forskningen å være nok et av mange gode argumenter for å styrke kjønnsbalansen, nettopp i disse gruppene.

    Referanser
    Wolley, A. m.fl. (2010). Evidence for a Collective Intelligence Factor in the Performance of Human Groups. Science 330, s. 686-688.

    Funnene er for øvrig omtalt i:
    Sunstein, C., & Hastie, R. (2015). Klokere – fra gruppetenkning til smarte grupper. Boston: Harvard Bus Review Press.