Skjulte profiler – hvorfor viktig informasjon aldri kommer på bordet

Problemet i ledergrupper er ikke alltid at vi vet for lite. Ofte sitter gruppen allerede på informasjonen som trengs – men de viktigste brikkene blir aldri lagt på bordet.

Du sitter sjelden alene med informasjonen som trengs for å ta en god beslutning. Heldigvis. De fleste komplekse beslutninger blir faktisk bedre når flere mennesker bidrar med erfaringer, perspektiver og kunnskap.
Likevel finnes det et paradoks i mange ledergrupper: Selv når gruppen samlet sett sitter på all informasjonen som trengs for å ta en god beslutning, ender den ikke nødvendigvis med å bruke den.
Hvorfor?
Fordi viktig informasjon ofte er fordelt mellom flere mennesker.
Én kjenner kundene. En annen kjenner teknologien. En tredje har erfaring fra et lignende prosjekt. En fjerde vet hvorfor et tilsvarende initiativ mislyktes for noen år siden.
Ingen sitter med hele bildet alene. Til sammen gjør gruppen det. Problemet er at bitene ikke alltid finner veien til bordet.
Vi liker å tenke at ledergrupper først og fremst har et kunnskapsproblem – at dårlige beslutninger skyldes at vi vet for lite. Ofte er utfordringen en annen. Gruppen vet mer enn den tror.
I forskningen omtales dette som skjulte profiler. Det betyr ikke at informasjonen er hemmelig. Den er spredt mellom flere mennesker.

Sannheten er fordelt

Vi liker å tenke at ledergrupper tar bedre beslutninger enn enkeltpersoner fordi de har tilgang til mer informasjon. Og det er riktig. Til sammen sitter gruppen ofte på langt mer kunnskap enn noen enkelt deltaker.
Problemet er at informasjonen sjelden er samlet hos én person. Én kjenner kundene. En annen kjenner teknologien. En tredje kjenner organisasjonen. En fjerde har erfaring fra et lignende prosjekt. Hver av dem sitter med en liten bit av puslespillet.
Verdien oppstår først når bitene legges sammen.
Likevel skjer det ofte ikke.

Vi snakker mest om det vi allerede vet

Forskning på gruppedynamikk viser et interessant mønster:
Når mennesker møtes for å diskutere, bruker de mest tid på informasjon som allerede er kjent for alle.
Det høres kanskje uskyldig ut.
Men konsekvensen er alvorlig.
For hvis alle allerede kjenner informasjonen, tilfører den lite nytt. Det som virkelig kan endre vurderingen, er ofte informasjon som bare én eller to personer sitter på.
Likevel er det nettopp denne informasjonen som har størst risiko for å bli liggende ubrukt.
Vi snakker om det vi har felles.
Ikke om det som gjør en forskjell.

Mange organisasjoner bruker betydelige ressurser på å bygge mangfoldige ledergrupper. Det er fornuftig.
Men mangfold skaper ikke verdi av seg selv.
Verdien oppstår først når forskjellene faktisk kommer til uttrykk.
Hvis de unike erfaringene, perspektivene og observasjonene aldri deles, hjelper det lite hvor mangfoldig gruppen er på papiret.
Da sitter vi bare rundt samme bord med informasjon som aldri kommer frem.

Hva kan du gjøre som leder?

En av de enkleste metodene er også en av de mest effektive.
Begynn å etterspørre det som er unikt.

Spør heller:
«Hva ser du som ikke har blitt sagt ennå?»

«Hvilken erfaring sitter du på som resten av gruppen kanskje ikke kjenner til?»

«Er det noe vi overser akkurat nå?»

Slike spørsmål flytter oppmerksomheten fra bekreftelse til oppdagelse.
Og det er ofte nettopp oppdagelsen som gjør forskjellen mellom en god og en dårlig beslutning.

Hele bildet

I komplekse saker sitter sjelden én person på sannheten. Den er fordelt mellom flere.
Ledergruppens viktigste oppgave er derfor ikke bare å bli enige. Den er å få hele bildet opp på bordet før beslutningen tas.
Først da blir flere hoder faktisk bedre enn ett.

Kilder

1. Meland, N.T. (2015). En god beslutning – 7 grep for å velge rett. Cappelen Damm.
2. Sunstein, C. R. & Hastie, R. (2014). Wiser: Getting Beyond Groupthink to Make Groups Smarter. Harvard Business Review Press.
3. Gigerenzer, G. (2007). Gut Feelings: The Intelligence of the Unconscious. Viking Penguin.