7 råd for katastrofale beslutninger
Det finnes syv varsellamper som kan fortelle oss at beslutningsprosessen din er på ville veier. Her er en beskrivelse av disse syv symptomene – og noen praktiske råd for hvordan du unngår å kjøre i grøfta.
Velger du å kjøre ut på motorveien – selv om den lille røde varsellampen blinker og forteller deg at nå er det like før du kjører videre bare ”på bensindampen”? Her er Irving Janis 7 varsellamper, eller symptomer på at beslutningsprosessen vår er på ville veier – og noen tips om hva du kan gjøre med det.
Irving Janis ble en av verdens mest siterte ledelsesforskere for sin teori om “groupthink”, som handler om hvordan ledergrupper under noen betingelser tar dumme og farlige avgjørelser. Det som dessverre er mindre kjent, er at han også gjorde et stort arbeid for å øke den generelle kunnskapen om de aller viktigste beslutningene våre.
Etter en omfattende gjennomgang av forskningslitteraturen om både individuelle og gruppebeslutninger, beskrev han syv symptomer, eller varsellamper, som kan fortelle oss at beslutningsprosessen vår er på ville veier – eller “defekt” som Janis selv foretrakk å kalle det
Nå skal vi se nærmere på disse syv symptomene på ”defekt” beslutningstaking – og følge opp med noen praktiske råd for hvordan du kan bruke denne kunnskapen. Slik at du kan ta en god beslutning. Alle punktene nedenfor gjelder både beslutningstakere individuelt – og ledergrupper:
Lar være å gjøre målene tydelige
Beslutningstakeren eller ledergruppen lar være å vurdere og diskutere beslutningens målsettinger på en eksplisitt måte – eller målene og viktige verdier får en såpass overfladisk behandling at viktige krav og kriterier for et vellykket valg aldri blir gjort tydelige.
Lar være å lete etter flere alternativer
Beslutningstakeren lar være å “svinge lommelykta” fra side til side for å se aktivt etter flere levedyktige alternativer – og begrenser seg til bare å vurdere ett eneste alternativ. Og hvis flere det hele tatt nevnes, er det bare overfladisk – og de ekskluderes raskt fra det videre arbeidet.
Gjør et elendig søk etter relevant informasjon
Beslutningstakeren unnlater å skaffe til veie informasjon som er kritisk for å vurdere – både – fordeler og ulemper ved det foretrukne valget på en balansert måte. Hvis de i det hele tatt kjører et informasjonssøk, blir det gjort på en mekanisk og passiv måte. Resultatet er at avgjørende informasjon, som lett kunne vært skaffet til veie fra eksperter eller andre kilder i og utenfor organisasjonen, utelates fra beslutningsprosessen.
Skjev vektlegging av tilgjengelig informasjon
Det finnes et allment fenomen kalt bekreftelsesfellen, hvor vi samler på informasjon som bekrefter oppfatningene våre – og samtidig sjalter ut opplysninger som tyder på at vi burde endret oppfatning. Bekreftelsesfellen materialiserer seg ved at vi i langt større grad aksepterer opplysninger, informasjon fra media, ekspertuttalelser og statistikk som støtter det alternativet vi allerede foretrekker – heller enn informasjon som tyder på at dette alternativet faktisk kan være dårlig.
Vi revurderer ikke tidligere avviste alternativer
Det kan ligge svært gode løsninger begravet i alternativer vi tidligere har tenkt på, men forkastet. Problemet er at når noen foreslår å kikke på disse en gang til, har vi en tendens til å bruke en av våre mest tidløse – og dårlige – unnskyldninger: ”Dette har vi prøvd før!” Resultatet er at de forkastede alternativene i beste fall blir undersøkt på en forutinntatt måte – med avgjørende vekt på disse alternativenes negative konsekvenser. Gode løsninger blir fortsatt liggende begravet.
Manglende vurdering av de viktigste risikoelementene
Det finnes noen helt konkrete spørsmål vi kan stille for å få oversikt på de viktigste risikoelementene ved vårt foretrukne alternativ. Dessverre unnlater beslutningstakere ofte å stille disse spørsmålene. Derfor går de glipp av viktig og relativt lett tilgjengelig informasjon om risiko, som gjør at de kunne vært langt bedre forberedt på vanskeligheter som fort kan dukke opp når løsningen er satt ut i livet.
Dårlig planlegging og overvåking av gjennomføringen
Det å sørge for at beslutningen overlever møtet med de praktiske realitetene er en kritisk viktig del av beslutningsarbeidet. Likevel ignorerer mange problemene som kan oppstå nå beslutningen er tatt og skal iverksettes. De lager seg ingen konkret plan for å overvåke og følge opp gjennomføringen og de har som regel ingen reserveplan i tilfelle noe går galt. Når de de først planlegger, blir det ofte gjort på en overfladisk måte – med den følgen at viktige vanskeligheter ved gjennomføringen blir oversett og senere kommer som en overraskelse.
Disse syv varsellampene kan du bruke som praktiske kriterier på hvor sunn prosessen er når du skal ta beslutninger i din egen organisasjon. Det kan du gjøre ved for eksempel å spørre deg om følgende, symptom for symptom: ”I hvilken grad er dette symptomet tilstede på en skala fra 1 til 10 i akkurat denne beslutningsprosessen?”
Nedenfor har jeg beskrevet noen praktiske råd for hvordan du kan sørge for å unngå at de syv varsellampene lyser i det hele tatt:
Gjør mål og verdier tydelige før du går videre
Målene dine er de kriteriene du skal veie valget ditt mot. Derfor er det viktig å få oversikt på: Hvilke mål er det jeg ønsker å oppnå med å ta denne beslutningen? Lag en liste over alle bekymringene du håper å ta tak i gjennom beslutningen din og skriv hver enkelt av dem om til mål. Still også spørsmålet: Hvilke viktige prioriteringer og verdier må en løsning tilfredsstille?
Søk aktivt etter flere alternativer
Forskning viser at beslutningstakere som finner flere alternativer enn ett tar langt bedre, og ofte raskere, beslutninger enn de som bare opererer med ”skal – skal ikke?” og kun ett alternativ. Det å utvide mulighetene dine og finne flere alternativ er noe av det viktigste du gjør som beslutningstaker. Gjør det til en vane å stille spørsmålene: ”Hva hadde vi gjort hvis alternativet vi vurderer nå bare ble borte?” og ”Hva kan vi ellers gjøre – finnes det en annen løsning?” I boken ”En God Beslutning” skriver jeg to hele kapitler med praktiske tips om hvordan du kan utvide mulighetene dine.
Søk intenst etter pro-et contra-informasjon
Sørg for at du jakter aktivt og intenst på informasjon som kan si noe konkret om alternativene du vurderer. Spør deg selv:”Hva slags informasjon om alternativene er det kritisk for meg å få tak i?” Det viktige er at du som et minimum har balansert informasjon om hvordan alternativene dine klarer seg mot målene og verdiene du har beskrevet (se pkt 1). Spør også om: ”Hvilke personer og kilder innenfor og utenfor organisasjonen kan gi meg god informasjon, både for og mot, alternativene jeg vurderer?” I tillegg kan en såkalt SWOT-analyse, hvor du forsøker å komme på alle kjente styrker og svakheter, samt trusler og muligheter ved et alternativ, bidra til at du finner viktig informasjon.
Unngå bekreftelsesfella
I boken “En God Beslutning” gir jeg en rekke praktiske tips for å unngå bekreftelsesfellen. Her er noen av dem: Finn de gode motargumentene mot en løsning (også mot den løsningen du liker best) ved å bruke ”djevelens advokat” og ved å stille avkreftende spørsmål som: ”Hvor finner jeg bevisene på at dette er et dårlig valg?” Let aktivt etter og finn utenfraperspektivet – det statistikkene, eksperter og fagfolk sier er mest vanlig – og kombiner det med ditt personlige inntrykk av hvordan en løsning kjennes. Du kan også lage en prøveordning og sjekke hvordan løsningen din oppfører seg i liten skala før du går ”all in”.
Let blant tidligere forkastede løsninger
Den enkleste medisinen på dette punktet er å være klar over følgende: det finnes utallige eksempler på at gode ideer og løsninger ligger begravet i noe man har forsøkt tidligere, men ikke fått til – eller forkastet av andre grunner. Still deg alltid dette spørsmålet i viktige beslutningsprosesser: ”Hva var det vi tenkte eller prøvde tidligere? Hva skal til – hva måtte eventuelt vært sant – for at den løsningen skulle kunne fungere nå?”
Lag en enkel risikoprofil
Skal vi ta gode beslutninger, er vi nødt til å forstå hvilken usikkerhet og risiko som hefter ved valgene våre. Her er fire spørsmål spørsmål hjelper oss med det.
Første spørsmål er «Hva er den viktigste usikkerheten?» Hva er det du gjerne skulle visst for å ta beslutningen, men ikke vet – og som derfor gjør valget ditt usikkert?
Andre spørsmål er «Hvilke utfall kan usikkerheten få?» Lag en liste over alle utfall – positive som negative. Tredje spørsmål er «Hva er sannsynligheten for hvert av utfallene?» Sjekk statistikker og spør eksperter om hvor vanlige utfallene er og estimer sannsynligheten ut fra det. Fjerde og siste spørsmål er «Hvilke konsekvenser har utfallene?» Ta for deg utfallene ett for ett og spør deg selv hvilken virkning de har om de skulle skje. Har du oversikt på dette, får du færre overraskelser senere.
Overvåk gjennomføringen – og ha en reserveplan
Ønsker du forsikre deg om at beslutningen din tåler møtet med virkeligheten, anbefaler jeg sterkt at du gjør følgende. Lag deg en gjennomtenkt og konkret prosjektplan – for hvordan du vil gjennomføre og overvåke selve iverksettingen av beslutningen, tiltak for tiltak. Fra begynnelse til slutt. Se også på risikospørsmålene dine – tenk på hva som kan gå galt og ha en plan for hva du vil gjøre hvis så skulle skje. Du finner konkrete ideer til enkle prosjekt- og ”overvåkingsplaner” i en hvilken som helst introduksjonsbok til prosjektledelse.
Kilder:
Janis, I.L. (1989). Crucial Decisions. New York: The Free Press.
Meland, N.T. (2015). En God Beslutning – 7 grep for å velge rett. Oslo: Cappelen Damm.